11.mar.2010

Av og til har man skikkelig dårlige dager og i dag var en av de for meg. Jeg kan ikke forklare hvorfor jeg hadde en dårlig dag, men det fikk meg til å føle meg skikkelig dum. I kjemitimen hadde vi et eksperiment også måtte vi kalkulere ut masse forskjellige ting, og hjernen min fungerer ikke fortiden og jeg er frustrert tjuefire timer i døgnet. Jeg synes nesten synd i lærerene mine, vertsmoren min og Wendy. Kjemilæreren min prøvde og forklare noe for meg og det ga ikke noe som helt mening i hodet mitt og jeg ble bare sintere og sintere. Når jeg er sint gråter jeg. Du gjettet riktig, når timen var ferdig og jeg pakket sammen tingene mine begynte jeg å gråte. Jeg kunne ikke stoppe. Jeg gråt og gråt i ett sett. Jeg gråt værre enn en bortskjemt treåring som ikke får sjokolade. Wendy visste ikke om hun sa noe gale eller om hun gjorde noe galt og alle, jeg mener alle sophmorene stirret på meg. Tårene sprutet ut og jeg prøvde å komme meg ned gangen og inn på "the little girls room", men før jeg kom meg ned dit måtte selvfølgelig læreren min spørre hvorfor jeg gråt. Jeg klarte å hulke frem "I don't know." og han ga meg noen få minutter å roe med ned på. Når jeg endelig kom meg inn på "the little girls room" og så meg selv i speilet visste ikke jeg om jeg skulle le eller gråte- øynene mine var knall røde og fjeset matchet. 
Jeg kan ikke gå tilbake til time slik som jeg ser ut tenkte jeg og jeg ville bare hjem. Jeg kunne ikke slutte å gråte og måtte selvfølgelig snakke med rektoren våres, som har vært i millitæret, før jeg fikk gå hjem siden jeg ikke hadde noe feber eller noe. Her sitter den strengeste og tøffeste dama ved siden av meg og vil vite hva som er gale, og jeg sitter det å gråter for ingen verdens ting. "Well, I guess you can try to call Hazel and get her to pick you up?" Vel, enklere sagt en gjort. Etter mange, mange forsøk på å ringe den kjære vertsmoren min ringte hun endelig tilbake og fortalte at hun hadde en spiker i bildekket sitt og var inne i verstedet med bilen sin, men hun kunne komme og hente meg nå. Det var fem minutter igjen av timen. Hva jeg gjorde den en og en halv timen sier du? Fargela tegninger med Emma. Verdens beste terapi spørr du meg. Når jeg kom jeg var det heldigvis en stor pakke fra verdens beste familie ventende på meg og jeg fikk bernaisesaus, kyllingsuppe, sjokolade, tyggis og masse annet godt. Jeg er et ustabilt nervevrak fortiden og burde ha et "Watch out. Danger" skilt hengende rundt halsen. Hello PMS. 

Ser dere denne skapningen i nærmeste fremtid så løp vekk. Jeg kommer garantert til å glefse ett eller annet etter deg. Stakkars folk rundt meg sier jeg bare. 

4 kommentarer

Lene Christin

12.mar.2010 kl.14:20

Det er ikke bra å være sånn :( Men nå er det ikke lenge til du får besøk vet du : D

God bedring hvertfall <3

Natalie <3

12.mar.2010 kl.15:09

Vi kommer om TO UKE :D ellr 14 daga da :D <3

Kamilla

12.mar.2010 kl.17:48

Lene Christin:Hehe, e vet ikkje engang koffor e reagerte sann. Føle me pittelittegrann bedre i dag. hehe <3

Kamilla

12.mar.2010 kl.17:48

Natalie:I know! Gleda me kjempemasse! Har du begynt å pakke?

Skriv en ny kommentar

Kamilla

Kamilla

17, Ålesund

Sytten år gammel jente som bare prøver å leve livet og oppleve mest mulig. Dette skoleåret har jeg valgt å flytte fra masse herlige mennesker og leve livet den amerikanske vegen.

Kategorier

Arkiv

hits